Aurora Mohn Stuedahl




Hverdag




Treningssnakk



Idag tenkte jeg å snakke litt om trening! Det er jo et tema som har blitt snakket om veldig lite her på bloggen, noe som kanskje ikke er så rart. Det var nemlig først i januar at jeg bestemte meg for å melde meg inn på treningssenter, etter 3 år treningsfri. Med så mange venninner og familie rundt meg som trente fikk jeg selv lyst til å begynne. Helt siden jeg var liten har jeg vært veldig aktiv i forskjellige sporter, hovedsakelig da turn og dans. Og siden interessen for det var blitt litt borte, ble det treningssenter. Nytt som det var! 

Å komme på treningssenter for meg i starten ganske ukomfortabelt egentlig. Usikker på meg selv og følte meg dum i forhold til alle andre da jeg var/er såppas svak og må løfte det letteste, verken visste jeg mye om trening. Nå har jeg holdt det gående siden januar og ting går egentlig veldig bra. Jeg er mye på gruppetimer, der lærer jeg mye og man har rett og slett ikke tid til å tenke på andre enn seg selv med tanke på at det er ganske hardt kjør. Også syns jeg det er godt å trene rundt jenter jeg da (det er sjeldent gutter på gruppetimer). I tillegg har jeg en søster som er utrolig flink når det gjelder trening, så hun blir som en egen PT, haha. Skal nevnes at målet mitt med treningen er ikke å gå ned i vekt, men å trene styrke og bygge muskler. Så langt går det veldig bra - og fremover! 

 

 

Utrolig hvor mye bedre man føler seg med fine treningsklær. Enig? Før treningen begynte tok jeg turen innom Peak her i Trondheim. Der har de så utrolig mye fint treningstøy, og jeg var så heldig å fikk med meg litt greier derifra hjem. Fine treningsklær er et must for meg og gjør at jeg føler meg bra når jeg er på trening. Jeg har også en treningsbok der jeg skriver opp treningene mine hver uke (der ser dere jo litt hvilke timer jeg bruker å gå på), både den, bag, klær, og flaske på bildene over er fra Peak. Tusen takk til Peak for produktene!

Så ja - so far so good. Jeg trives utrolig godt med å begynt å trene og planen er å fortsette og bli sterkere. Bare det å kjenne på overskuddet og det å føle seg i bedre form er  deilig. Kom gjerne med tips om du har, om det så er øvelser, kosthold eller motiverende ord, tihi. Alt settes pris på! 

 

  • 21.03.2017



Leserinnlegg; kvinnedagen



Da jeg var 13 år kom guttene og tok oss på puppene og rumpa helt uten forvarsel, og da jeg varsla en lærer om det svarte hun at "sånn er gutter i den alderen- de vokser det av seg". Da jeg var 14 år var jeg kjempeengasjert i timene på skolen og en mannlig lærer sa til meg at jeg måtte passe meg- fordi ingen likte "sjefete know-it-all's". Da jeg var 15 år fikk jeg beskjed fra ei venninne om at jeg ikke måtte prate med så mange forskjellige gutter på tekstmelding- jeg kunne bli oppfattet som ei hore. Da jeg var 16 dro jeg hver dag på treningssenteret klokken seks før skolen for å løpe på mølla etter noen gutter jeg kjente hadde sagt jeg begynte å blitt litt tjukk- jeg var jo tross alt strl S,og ikke XS. Da jeg var 17 år jobbet jeg for Amnesty på gata og frontet en kampanje: "Stopp vold mot kvinner", for å endre den norske voldtektsloven, hvorpå en eldre mann kom bort og sa "det ikke er rart gutter voldtar, når dere går i så korte shortser som det du gjør". Da jeg var 18 år og jobbet i kassa på Rema, og ikke kunne svare en kunde på et spørsmål, sa han "heldigvis for deg at du er søt- for du virker ikke særlig intelligent". Da jeg var 19 år ble jeg, på et jobbintervju, bedt om å snu meg 180 grader, slik at jeg kunne vise de hvordan rumpa mi så ut i buksa jeg hadde på meg. Da jeg var 20 år fikk jeg høre at jeg var enda heldig at kjæresten min tok en solid, høyere utdanning- da var jeg i alle fall sikra et godt liv. Nå er jeg 21 og får ofte høre jeg er morsom- til å være ei jente.

Om du fremdeles tror at vi i 2017 ikke lenger har behov for en kvinnedag, må jeg be deg om å tro om igjen.

 

- Skrevet av en nær venninne av meg som ønsker å være anonym.

 

  • 08.03.2017






hits